Takken for.............

Hvordan har egentlig helsen forandret seg til det bedre?

Etter bruddet med de jeg vokste opp med. Da jeg er fosterbarn til konen til min ekte far. Jeg har jo flere halvsøsken. Kjenner ikke til alle

 Jeg tror ikke de kjenner tileg , heller.

Jeg er vel sikkert halv tante til flere en jeg vet hvem er . Det er en bit i livet mitt, som jeg ikke har kontakt med.

Forstår det egentlig slik. At jeg heller ikke bør ha kontakt med dem. Når jeg ikke engang fikk vite hvem min ekte mor var. Før jeg var 60 år. Ikke spør meg hvorfor. Jeg kjenner ikke sannheten.. 

Løgnene om min fødsel, som fostermor fortalte, de som gadd og høre på løgnene. Og fortsatt hører på dem. Det er ikke jeg. Aldri vært der.

Det som skjedde etter min fars bortgang.

Ja, jeg tror og har hørt de fikk sin straff. De jeg vokste opp med. Og deres barn.

Jeg ba vel aldri om og bli født. 

Ingen har skånet meg med løgnene om mitt liv rundt og etterin fødsel.

Det kan jeg si med 100 % sikkerhet.

Nå som voksen, har flere og flere biter. Fra en fortrengt oppvekst, løsnet opp.

Da er det lettere og gå videre, når jeg kjenner sannheten av alle løgnene.

Jeg er så glad min ekte mor fortalte rundt min 60 års dag. At hun var min ekte mor. Inne på samme avd det min far var de siste årene.

Bare det og få bekreftet løgnene jeg følte på, som min fostermor har fortalt opp igjennom min oppvekst og voksen alder.

Det er en Guds gave. Til bedre helse.

De siste 2 årene. Svar på blodprøvene.

Legen min sier at ble dprøvene nå er stabile og fine.

Legen min ber meg fortsette som nå. 

Ja helse vet jeg kuttet kontakten med fostermor og hennes barn . Etter min ekte fars bortgang.

Pga at jeg ikke er ekte nær familie med dem. Slik fostermor bekreftet når min far døde.

Det var det eneste sanne jeg har fått beskjed om fra fostermor om.At jeg ikke var nær ekte  familie av henne.

Derfor har livet siden Januar 2023. Gått bedre. Når sannheten viser seg fra en side. Andre ikke kjente til.

Jeg ble spurt fra bygden jeg vokste opp. Om jeg har kontakt med fostermor og hennes familie. Etter pappa døde. 

NEI. Det har jeg ikke. Fostermor bekreftet via sms, etter pappa døde. At jeg ikke vært nær familie heller venn til fostermor og hennes barn..

Og jeg måtte hold meg vegg fra gravstedet til min ekte far.

Jeg har ikke problem med det. Jeg har et minneskap hjemme. Med bilder og blomster og minneting . 

Så jeg savner ingen inngravert stein og gå til.

Derfor er også mine blodprøver stabile. Helsen stabil og fin. Uten stress.

Fastlegen ba meg fortsette og leve fint som jeg nå gjør. 

Etter brudd med fostermor og de jeg vokste opp med, og barna deres.

Jeg er uansett ikke i ekte slekt. 

Min ekte slekt er på farsiden..

Og jeg er nærmere noen det, en jeg noen gang har vært. Etter jeg fikk bekreftelse fra min ekte tante. Hvilken ekte  side jeg hører til. 

Sannheten om mitt liv. Er vel ikke rosenrød. 

Blir gitt bort som spebarn. Til en fostermor og ekte far 

Bygda hadde sin egen måte og støte meg vekk på.Skulle vel straffes for tung jeg ikke aner konturene av. Annet en at min ekte mor og far. Kom til en enighet at jeg skulle vokse opp til min ekte far. 

Det ble bare sånn, sa min ekte far. Om fostermor. Etter all mobbingen. Og ordene barna  i barn og ungdommen sa. Når de sparket og slo meg på skole og skolebussen sa.  Om at en viss fostermor, ikke var min ekte mor.  

Det tok over 50 år før noen voksne bekrefter det i bygden jeg vokste opp.

Brutal måter og finne sannheten på.

Nå har sjokket lagt seg. 

Ting har roet seg.

Helsen min, har taklet sjokket over et liv , som det er blitt fortalt løgner om.

Hvordan jeg har taklet alt?

Smø barn har også ører. Eller lokk som ordtaket sier.

Jeg har vokst opp i et tøft miljø av løgner fra fostermor.

Fysisk og psykisk løgnaktige  opplevelser. Jeg ikke unner andre og oppleve.

Min helse er mitt tempel. 

På en måte ingen forstår. Når de ikke kjenner sannheten.

Nå har jeg det godt. Faktisk bedre en noen gang.

Og helse kjenner til sannheten.  Det er pga mine diagnoser. 

Vi ble nødt til og finne ut genetisk . For at jeg skulle få rett medisin og helsehjelp.

Jeg er vant til og bo og leve alene. 

Ta skylden for løgnene som er fortalt om meg.

Det er bare slik hele mitt liv er. Eller har vært.

Et liv i løgn fra fostermor. Er slik det ble da jeg ble unnfanget. 

Oppvokst med sykepleiere rundt meg. 

For all del. 

Jeg overlevde tøff tid i mine første leve år.

Nå har helse vesnet kommet så langt, at etterdønningene er at jeg selv og forteller sannheten om det jeg har opplevd og kjenner sannheten til.

Derfor tror jeg nå og føler på at dyr og fugler er mine nærmeste venner. De kommer stadig nærmere og tilbake.

Stå og prate med ville dyr. Som viser gjensidig respekt tilbake. 

De bekrefter at de står meg nær.nde hører meg. Og kommer meg nær..

Det er en unik god opplevelse, i naturen. 

Jeg har det bra. Veldig bra . Livet mitt ble sannferdig når flere mennesker bekreftet.i 2025.

Derfor takler jeg livet slik jeg gjør.

Jeg kjente til løgnene fra fostermor, helt fra jeg var 6 år.

Jeg var tilstede i barn og oppveksten. Uten og tenke eller bry meg om hva fostermor sa. Jeg visste og følte hun løy. Men gadd ikke si noe, før jeg fikk nok av løgnene.