Leting etter arvinger.

Satt og så på NRK i går kveld.

Om leting etter arvinger.

 Da ser man/ jeg hvor heldig jeg er. Som fikk vokse opp med en ekte far, som tok seg av meg.

Slapp og bo på fosterheim. Eller gå ute gatelangs. Og håpe noen snille sjeler ga meg mat og en varm seng.

Hva gjør det med et menneske uansett alder. Og vite man er fosterbarn?

Og få vite det i godt voksen alder.

Man får jo et sjokk. Vite man er løyet for av en fosterforeldre. Det er et svik med løgner. Fra det fosterforelder , som kommer med bare løgner. 

Den ekte forelder klarer ikke si noe. Pga at før i tiden, var det tabu og skam. Med dette. 

Det snakket de om i episoden på leting etter arvinger i går.på NRK.

Den episoden ga meg mer innsikt og informasjon. Om og vokse opp som fosterbarn på hele 1900 tallet.

Ja, jeg er heldig, som kom på gården som spebarn. Til min egen far. Som alltid tok seg godt av meg. Ga meg en trygg og god oppvekst .

Fostermor prøvde vel så godt hun kunne. Med alle løgnene sine. Og leke mor på løgner. Uten kjærlighet. For jeg følte aldri nærhet og kjærlighet til fostermor. Jeg er sikker på at hun ikke følte kjærlighet til meg heller.

Det fikk jeg vel bekrefter i voksen alder. Hun sa det rett ut flere ganger. At hun regelrett hater meg. For jeg sto ivegen for henne. (Hun slengte de ordene til meg flere ganger.)

Så vokse opp med 1 fosterforeldre. Jodda, kan kjenne meg igjen litt på hvordan det var. I ettertid, ser jeg hvorfor jeg har styrken, til og kjempe på. Så takk NRK. Den serien eller episoden i går om og lete etter arvinger. Ble gull verdt for meg.

Hvorfor jeg aldri har brydd meg så mye om ordene som var sagt for og såre så dypt som mulig. Bare prellet av. Når de ble sagt ofte nok.

Jeg er / var et fosterbarn for fostermor.

Fostermor har sin egen løgnaktig fortelling. Og jeg har sannheten. Om mine opplevelser om saken.

Jeg er jo en sak som måtte søkes om. For og få bo til min ekte far og en fostermor.som spebarn. 

Jeg var ikke tiltenkt. Nei, det har jeg ofte fått høre. At det er min skyld at pappa og fostermor måtte gifte seg. Det har jeg hørt hele mitt liv. 

Pappa bekreftet vel at det var tydeligvis et fornuftig ekteskap. For at pappa skulle få ha sin førstefødte datter. Og ta seg av meg.

Jeg har hatt en fin oppvekst og få nærhet til min ekte far. 

Kjente et savn etter varmen  fra en/min ekte mor. Jeg ikke  kjente. Eller visste av før jeg ble 60 år.

Den episoden av på leting av arvinger på NRK i går kveld.. satte ord på mine følelser og tanker..

Så jeg takker NRK, for hjelpen. Til og forstå ting bedre.

Det gir meg en enda bedre helse.

Og høre og se hvor heldig jeg er. Som vokste opp med en ekte far. Og hans genuine varme og trygge kjærlighet til meg.

Jeg skjønner nå at det har nok aldri vært enkelt for pappa. Når det er sagt, han gjorde en fabelaktig god jobb. Med og oppdra meg, sin førstefødte ekte datter. Som av en eller annen grunn. Ikke kunne få vite hvem min ekte mor var. Før jeg var 60 år.

Jeg har aldri følt min fostermor, var min ekte mor.

Små barn har ører. 

Små barn føler fort at noe ikke er som det skal.  I andres oppførsel.

Når man mobbes som barn ,

På skolen, selv i voksen alder ble jeg mobbet. Pga at jeg vokste opp med 1 ekte foreldre.

Ser det ut som jeg er preget av det?

Jeg er heldig som fikk vokse opp med en ekte far.

Selv om fostermor gjorde alt for og trykke meg ned. Og alltid, snakket for meg. Jeg fikk aldri svare når andre snakket til meg. Når fostermor var til stede.. Fostermor var nok redd for hva som kunne komme frem.

Jeg vet nå at bygda jeg vokste opp visste eller vet. Fortsatt i voksen alder må jeg tåle at jeg ikke er godtatt . Pga at jeg er unik. Eller spesiell.

Ja jeg overlevde . Så jeg er Spesiell og unik.  Fått rett helsehjelp som voksen. Og rett medisinsk behandling.

Jeg har hørt mange ganger . At de trodde aldri jeg overlevde mitt første leve år.

Jeg sjokkerte alle.

Det har jeg gjort mer en 1 gang. Lurte døden.

Er som katta, har 9 liv.

Nå endelig, kan jeg åpent sette ord på mine følelser og opplevelser. Mye er fortrengt. Men nå løsner de fortrengte knutene delvis opp. 

Det igjen er helsebringende . 

Få slengt etter seg i 2023, fra fostermor . At ja nå står du alene.

Ja i fostermor sine øyne er jeg vel alene. 

I min ekte families øyne, er jeg ikke alene. Jeg har alltid vært inne i varmen på min ekte fars side. 

Du sårer ikke meg  fostermor. Med dine løgnaktige ord . Det har du aldri gjort.

Folk vet. Nå når jeg ikke har mer kontakt med min fostermor og hennes nære. Kommer folk og snakker og spør. Og jeg forteller gladelig min side av saken. Jeg er fortsatt datter av en genuin ekte far. Og hans ekte familie. 

Enten fostermor vil det, eller ikke.

Jeg bryr meg ikke om hva fostermor sier på bygden jeg vokste opp. Jeg kjenner sannheten. Det er gull verdt for meg.

Jeg har stått imot bygden jeg vokste opp i. Hele mitt liv. Og taklet det på min egen måte. Jeg fryser hver gang jeg har lett etter sannheten i den bygden.

Når det er sagt. Glad jeg ba pappa holde ut på senteret. For jeg fikk til slutt. 4. mnd før han gikk bort. Vite hvem min ekte mor er/var. Jeg følte på meg at sannheten ikke var langt unna.

Bydelskafeen, ble et gjennombrudd. Når folk snakker. Sammen med at min ekte mor, sa hun var min mor. Min ekte mor. På min 60 årsdag.

Så fostermor. Du vant ikke frem med alle dine løgner. Jeg gjennomskuet deg. Og har konfrontert deg. Og det var siste fra meg til deg.

Jeg klarer ikke takke for et liv i løgn. Jeg forlot deg heller ikke, når du prøvde og fremprovosere et hjerteinfarkt. Slik at du kunne legge skylden på meg i 2024. Du innrømmet det selv fostermor. Det ser man bare det hatet du fostermor har til meg. Det fremkommer etter pappa gikk bort.

Det er en av mange grunner til at kontakten til fostermor og hennes ekte barn. Ikke fungere lengre.jeg har ikke helse til dem.