De ørnen forsvant på nyåret.

Spesielt, de kom noen dager før jul. Vel 1 av de var her i midten av Desember 2025.
Og 2 til kom noen dager før julaften.

Jeg tror fortsatt hva jeg vil. Med at det var som de visste hvor jeg var. Og fulgte med .

Det er langt fra umulig.
Angrep meg ikke.
Jeg savner de ørnene. 
De ga meg positive vibber.

Ikke fordet. 
Denne Hegra, har jeg ikke kommet så nær. Som tidligere denne uken.

Rådyr, er et vant syn.
Det ørene vibrerte i lyden av min stemme.

Jeg har mine venner.
I skog og luften.

Jeg er uvanlig heldig, som har den nærkontakten med dem.

Som Gaupen og Bjørnen som var noen 10 talls meter unna meg i høst.

Nå kjenner de stemmen min.
Og jeg luktennog gryntet av bjørnen. Og raskheten til Gaupa. (Den er sky. Selv om den var bare 15 meter unna meg.) Jeg var ikke redd noen av de 2.  Men har respekt for at jeg ferdes i villdyrenes område.
Som et nær boligstrøk. Uten at vi bryr oss, annet en og varsler vi er det. Så dyrene vet det 




Kommentarer

Mest lest innlegg

Trondheims tur mandagen.

Hvordan er det mulig?